Karbonbånd (på engelsk thermal transfer ribbon) brukes i etikettskrivere når spesielle krav til holdbarhet på etikettene tilsier at man ikke kan bruke direkte thermo etiketter.
Båndet ligger som et mellomledd mellom selve skrivehodet på skriverne og etiketten/filmen det skal skrives på og når skrivehodet varmes opp for å lage utskrift er det dette karbonbånddet som smeltes ned i underlaget (etikett eller film).
Se illustrasjonstegning.
Det finnes veldig mange forskjellige typer, størrelser og kvaliteter av slike bånd og det er veldig viktig at man velger de båndene som er best mulig egnet til bruksområdet.

Wax (på norsk voks) bånd er den rimeligste og enkleste kvaliteten. Disse egner seg KUN til papiretiketter og der man ikke stiller spesielle krav til slitestyrke på skriften. Disse båndene har lav smeltetemperatur dvs. at skrivehodet ikke behøver å avgi så sterk varme for å oppnå god utskriftskvalitet.

Resinbånd brukes der hvor man stiller ekstra høye krav til holdbarheten på etikettene og der hvor man skal skrive på spesielle typer etikettmaterialer. Det finnes flere forskjellige kvaliteter resin og alle har veldig god motstansdyktighet mot mekanisk påvirkning og slitasje slik at trykket sitter "som støpt". Det som skiller de forskjellige kvalitetene resin fra hverandre er først og fremst motstansdyktigheten mot kjemikalier og løsningsmidler. Blant annet finnes en kvalitet som kalles "ultra chemical resistant resin" som brukes der hvor man krever ekstrem holdbarhet og teksten skal tåle å vaskes med oljebaserte rensemidler (som f.eks. whitesprite). Holdbarheten på disse er fullt på høyde med det trykkeribransjen kaller for "silketrykk".
Resinbånd kan kun benyttes sammen med plast-/filmetiketter og vil ikke fungere mod papiretiketter. Båndene har høy smeltetemperatur og jo høyere smeltetemperatur, desto mer kreves det av skriveren som benyttes, og skriften vil sitte på etikettene.